Hvem er Flått-Knocker?
Se etter den røde ringen etter en tur i skogen, eller etter den røde ringen på våre produkter.
Om Flått-Knocker
Vi i Flått-Knocker vet faktisk hva vi snakker om!
På nært hold har vi opplevd hvilke lidelser flåttbåren boreliasmitte har påført våre familiemedlemmer. Varig nedsatt førlighet i arm og fingre, total utmattelse og svimmelhet er effektene av flåttbitt som sykehusinnleggelsene og intensive antibiotikakurer dessverre ikke greide å kurere for våre kjære.
-Det var faktisk slik det hele begynte! Sykehusinnleggelsene, samt ønsket om å ta de gode naturopplevelsene tilbake var direkteårsakene til utviklingen av vår Flått-Knocker kolleksjon startet.
Den nordiske skogsflåtten representer noe langt mer enn et litt irriterende insektbitt. Vårt ønske om å ferdes fritt og uten begrensninger i norsk natur var utslagsgivende og harmonerte dårlig med etablerte sannheter og vage flåttvettsregler: «Unngå høyt gress og tett vegetasjon, rist tøyet etter endt tur og sjekk kroppen for flått etter endt tur» er utilstrekkelige og lite etterlevbare råd for frie og gode naturopplevelser!
«På tur med god samvittighet»
er følgelig blitt Flått-Knocker’s motto, og resultatet av utviklingsarbeidet finner du her!
Flått-Knocker® er et norskutviklet produkt, vår teknologi er velprøvd og vårt utviklingsarbeid er støttet av Innovasjon Norge.
Ja, flåttbeskyttelsen virker!
Du er godt beskyttet med våre Flått-Knocker produkter!
Universitetsstudier viser at du er godt beskyttet med vår Flått-Knocker®-teknologi. Faren for flåttbitt reduseres med godt over 90%. Vår kvalitetsplagg tåler røff behandling og bruk, og vår flåttbeskyttelse garanteres for minimum 70 tøffe omganger i vaskemaskinen!
Vi ønsker deg; God Tur!
«Se etter den røde ringen! Naturens eget fareskilt!»
«Unngå høyt gress og tett vegetasjon»
Det er lettere sagt enn gjort i norsk natur!
Resultatet blir i alle tilfeller uinspirerende turer med fokus på risiko og begrensninger, der hovedaktiviteten fort blir å gå omveier rundt potensielle fareområder som høyt gress, lyng og kratt.
Sagt på en annen måte; Det er ikke med dårlig samvittighet at norsk natur på sitt beste skal oppleves! – Med Flått–Knocker vi ønsker derfor å gi den gode turopplevelsen tilbake til hele det norske turfolket! Bokstavelig talt; På tur med god samvittighet!
Områdene med høyest flåttetthet er sammenfallende med områdene der de fleste av oss bor, og liker å ferdes.
De datagenererte kartene, som forsker ved Universitetet i Agder Vivian Kielland (PhD), og hennes nordiske forskerkolleger genererer viser at flåtten dessverre liker seg best på de samme stedene som oss mennesker.
Av flåttskader er det dessverre kun TBE en kan vaksinere seg mot. Borreliaskadene, som den røde symptomringen rundt bittstedet forbindes med, finnes det derimot ingen vaksine for.
Vanlige borrelia lidelser omfatter muskellammelser, redusert førlighet, kronisk slapphet, leddplager.
Forskere og leger om flått
Flåtten har ikke øyne, men de har en svært god luktesans. Det gjør at de kan oppfatte mange ulike lukter, hvor noen virker tiltrekkende mens andre virker frastøtende.[i]
Det aktive stoffet som gjør Flått–Knocker® så virksom er Permethrin, en kunstig fremstilt sammensetning, med sitt opphav i krysantemum blomstenes eget stoff, pyrethrum[ii].
For menneskets nese fremstår imidlertid Flått-Knocker®-formulaen som fullstendig luktfri.
Flåtten beveger seg meget raskt, og kan bite seg fast på de fleste steder på kroppen, men helst på steder med tynn hud [iii].
Skogflåtten vi har i Norge venter på deg. Flåtten må ha direkte kontakt for å feste seg på kroppen, selv om den kun bruker fire hundredels sekund for å gjøre det. Snorre Stuen, professor – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet; [iv].
Sjekk alltid huden for den farlige røde ringen etter turen, og se alltid etter den røde logo ringen for våre produkter.
Se nærmere på våre produkter her
Henvisninger
[i] https://www.bioingenioren.no/fag/fag-aktuelt/fleip-og-fakta-om-flatt/
[ii] https://en.wikipedia.org/wiki/Pyrethrum
[iii] https://www.naaf.no/fokusomrader/allergi-og-overfolsomhet/ferietips-og-reiserad/flatt/
[iv] Snorre Stuen, professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet; [1]
[v] https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/dette-er-de-norske-flatt-fylkene/3422803037.html
